SExologisk Veiledning

Samfunnets syn på seksualitet og informasjon om sex gjennom ulike kanaler påvirker oss og kan bidra til usikkerhet omkring egen seksualitet og hvordan vi lever den ut. Sex er lett tilgjengelig for den som oppsøker mulighetene, men en slik frihet kan for mange komme i konflikt med ønsket om respekt, trygghet og forutsigbarhet.

I sexologisk veiledning samtaler vi om  måten du opplever og lever ut  seksualiteten på, og vi forsøker å forstå hvorfor sex og intimitet noen ganger kan være vanskelig og problematisk. Årsakene kan være traumatiske opplevelser med seksualitet, livsendrende hendelser, sykdom eller annet. 

 Å snakke om egen seksualitet og de problemene man opplever tilhører for de fleste mennesker den innerste privatsfære, og kan for noen oppleves som vanskelig og grenseoverskridende. Mange har aldri forsøkt å beskrive sin egen seksualitet og hvordan den oppleves og kan derfor mangle et språk for å uttrykke seg. Jeg legger stor vekt på at du/dere opplever trygghet og verdighet i samtalene med respekt for individuelle grenser. Uansett årsak vil målet være å hjelpe deg/dere til å forstå bakgrunnen for problemene og finne frem til løsninger som kan gi muligheter til å oppleve et godt sexliv med gode og trygge intime relasjoner.

NOEN ALMINNELIGE SEKSUELLE PROBLEMER:

Lystproblemer: Man kan ha ulik lyst til sex i forholdet. Den ene kan ha et større behov for å uttrykke sin kjærlighet, nærhet eller forløsning av spenninger med sex, mens den andre kan foretrekke å uttrykke seg på andre måter. Disse forskjellene kan av en eller begge oppleves som manglende omsorg eller avvisning og kan gi opphav til følelser som ensomhet,  ikke å være attraktiv, irritasjon,  sinne eller frykt.

Manglende språk for det seksuelle. Man kan ha vanskeligheter med å kommunisere behov, ønsker og opplevelser.

Kroppslighet og  nærhet. Fysiske forandringer og begrensninger kan påvirke sexlivet. Forholdet til kroppen forandrer seg gjennom livet og for noen påvirker det evnen og lysten til å hengi seg til nytelse og til ens partner.

Orgasme. Kan handle om manglende evne  til å  oppnå orgasme, problemer med tenning, problemer med tidlig eller sen utløsning og annet.

Seksuelle dysfunksjoner Manglende ereksjon, problemer med å holde reisningen, smerter ved samleie og annet. I noen tilfeller med funksjonssvikt, som f.eks. en generell svikt i evnen til ereksjon eller smerter ved samleie bør man bestille en time hos egen lege for å utelukke fysisk sykdom som primær årsak til problemet og sikre at man får nødvendig medisinsk behandling. Selv om seksuelle problemer har et fysisk utgangspunkt, som f.eks ereksjonsproblemer hos menn etter prostatakreft, kan man enten alene eller sammen med partner få hjelp med de utfordringene dette gir slik at man fortsatt kan oppleve nærhet og et godt sexlliv.

Lav selvtillit og selvfølelse. Man opplever prestasjonsangst i forbindelse med seksuell aktivitet og angst for nærhet og intimitet.

Endringer i seksuallivet som følge av graviditet og spedbarnstid. Perioden er preget av store omveltninger som kan påvirke lyst, evne og overskudd til parets sexliv.

Intimitet, sex og kjærlighetsforhold i alderdommen. Når vi blir eldre og får mer livserfaring kan seksualitet, erotikk og intimitet få et  annet meningsinnhold. Fysiske forandringer kan utfordre de måter som vi tidligere har levd ut vår seksualitet og intimitet på. Gjennom sexologisk veiledning og samtaler kan dere få hjelp til å se nye måter å leve godt med  seksualiteten og erotikken på også inn i alderdommen. 

Stress, travelhet og manglende tid til sex.  Vi opplever at alt annet i livet «tar tiden» fra det erotiske liv. Andres og egne krav og forventninger oppleves som viktigere og prioriteres før sex og erotisk samvær. Stress påvirker lysten til sex. Imidlertid kan det å prioritere intimitet og sex også være en god måte å dempe og regulere stress på.

Seksuell identitet.  Kan forstås som  historien om oss selv og hvem vi er som seksuelle og erotiske vesener. Dersom man f.eks. lever i et forhold med ulik lyst, kan man komme til å utvikle en identitet  som «den passive kjedelige» eller den «pågående masete». En slik identitet behøver man slett ikke kjenne seg igjen i eller føle seg vel med, men denne typen roller som blir til over tid i et samspill mellom to mennesker,  kan være vanskelig å komme ut av. Det kan også være vanskelig å snakke sammen om dette fordi man er redd for å såre eller virke anklagende i forhold til sin partner.