Jeg- og vi-identitet i parforholdet

IDENTITET I PARFORHOLDET 

- å miste eller finne seg selv?

 Å leve i nær relasjon med et annet menneske påvirker og endrer oppfatningen av hvem vi er samtidig som denne oppfatningen virker tilbake på parforholdet. Bildet vi har av oss selv og vår partner som kjæreste og livspartner påvirker vår relasjon.

Jeg´et og vi´ets identitet i relasjonen påvirkes av egen og partnernes erfaringer fra barndom og oppvekst, tidligere forhold og de kulturelle og sosiale forestillingene vi har om parforholdet.  Måten vi uttrykker følelser på, kommuniserer, forhandler og løser konflikter på i relasjonen kan også forstås som identitetsmarkører. 

 Vår identitet er ikke fastlagt og bestemt en gang for alle.  Den utvikles gjennom en livslang prosess som gradvis endrer oss, ofte uten at vi merker det selv. Når man går inn i en intim par relasjon endres vår identitet samtidig som vi utvikler en vi-identitet, historien om hvem vi er som par og hvordan vi fremstår i møte med andre.

 Også vårt sexliv påvirkes av hvem vi tenker at vi er. For mange er begrepet erotisk eller seksuell identitet ukjent, men bevisst eller ubevisst har vi med oss en forestilling om hvem vi er eller ønsker å være seksuelt. Å snakke om sex med partner opplever mange som vanskelig, men dermed får man heller aldri forklart den andre hvordan man ser seg selv og hvem man føler seg trygg med å være i den seksuelle relasjonen. Du kan oppleve at du eller partner får en rolle som den krevende og pågående eller den kalde og avvisende selv om ingen av dere føler seg hjemme i en slik identitet. En årsak til at interessen og gleden ved sex i relasjonen blir borte kan være at intimiteten oppleves mer som en trussel mot egen identitet enn som noe som gir mening og trygghet. 

 Psykologen Jean Piaget beskriver identitetsprosessen som både en integrering av og en tilpasning til nye livserfaringer. Identitets integrering i par relasjonen skjer ved at vi følelsesmessig og intellektuelt bearbeider erfaringer og opplevelser i relasjonen for å få dem til å passe med vår egen oppfatning av hvem vi er. Formålet er å bevare og beskytte egen og felles identitet for slik å kunne oppleve oss som et sammenhengende hele. 

Identitets tilpasning er nødvendig når identiteten vår ikke lar seg integrere med de relasjonene vi inngår i. Identitets tilpasninger er noe vi gjør, bevisst eller ubevisst, gjennom hele livet, tenk bare på hvem du var for 25 år siden og hvem du er i dag. De fleste vil se at de har endret seg, og det behøver ikke å ha skjedd ved at man gir opp det man opplever som det unike ved seg selv. Livet lærer mange å bli mer tålmodige, mindre selvhevdende og mer overbærende med både andres og egne feil, egenskaper som er tett knyttet opp til vår opplevelse av identitet. Vi mister ikke vår identitet, men endrer våre verdier og holdninger gradvis slik at vår identiteten tilpasser seg de sosiale og intime relasjonene vi inngår i. I slike prosesser ligger det også en livslang mulighet til å utvikle parets «vi-identitet».

 Gode integrerings- og tilpasnings strategier er altså nødvendige for å utvikle og vedlikeholde en identitet som oppleves som vår egen. Men noen ganger velger vi også andre og mindre hensiktsmessige strategier for tilpasning og integrering for å unngå konfrontasjon mellom vår identitet og den virkelighet relasjonen eksisterer i. En alminnelig strategi er å benekte det som ikke passer inn i virkeligheten slik vi ønsker at den skal være, for eksempel ved at vi velger å beskrive vår relasjon som langt mer positiv enn den i realiteten er. Det kan skje fordi vi egentlig befinner oss i en situasjon der vi ikke finner balanserte kompromisser eller løsninger på konflikter i par relasjonen. En annen måte kan være å rettferdiggjøre eller unnskylde egne eller partners negative handlinger ved å skylde på barndom, stress eller nedarvede karaktertrekk. Noen skaper også et idealbilde av sin partner ved å påta seg skylden og ansvaret for alt som virker destruktivt på relasjonen. Problemet med disse strategiene, dersom de utvikler seg til et mønster, er at de på lengre sikt undergraver både relasjonen og opplevelsen av å ha en egen identitet. Det resulterer i en ubalanse i relasjonen når den ene part i hovedsak blir nødt til å tilpasse seg den andres identitet uten at den andre kommer en i møte. Integrering og tilpasning av identiteten på denne måten skjer på bekostning av egne verdier og egen integritet, og følelsen av å miste seg selv kommer gradvis snikende.

 For par som ønsker å utvikle en større grad av vi-identitet og samhørighet i relasjonen kan det være nyttig å ta noen samtaler med utgangspunkt i spørsmålene under: 

 -       Hvilke forventninger, behov, verdier og idealer er viktige i vår relasjon? 

-       Opplever vi begge en god balanse mellom det vi gir og det vi får i relasjonen?

-       Vil vi det samme og er vi på vei i samme retning?

-       Hvordan beskriver vi vår egen identitet. Hvem er jeg?

-       Hvordan kan vi beskrive vår «vi-identitet»?

-       Hvilken identitet har vi seksuelt hver for oss og sammen og er det slik vi ønsker at den skal være?

 For at disse samtalene skal oppleves som trygge bør dere prøve å møte hverandre med tillit og gode intensjoner om å se den andres perspektiv. Dersom det oppleves vanskelig er det mulig å søke hjelp hos familievernkontoret eller hos en parterapeut for å få hjelp i prosessen med å finne den gode «vi-identiteten» uten å måtte gi opp sin «jeg-identitet».

Å miste seg selv - identitet i parforholdet

 Vårt parforhold  påvirker vår oppfatning av hvem vi er, det som kan beskrives som vår identitet.  Parforholdet  bærer i seg en mulighet for personlig utvikling og en trygg identitet, men det kan også føre til usikkerhet om hvem man selv er og en følelse av at man har mistet  seg selv.  

Identitet behøver den andre. 

Selv som voksne vil opplevelsen av hvem vi er være gjenstand for forandring. Vi har et psykologisk behov for å oppleve oss som et sammenhengende selv med opplevelsen av å mestre livet vårt. Identitet kan ses som den sammensatte og foranderlige fortellingen om «hvem jeg er»,  både som en indre monolog og en ytre dialog med andre, som gjensidig påvirker hverandre og gjenskaper vår identitet igjen og igjen. Vi skaper mening og sammenheng gjennom de erfaringene livet gir oss.   

For å utvikle en positiv og trygg identitet behøver vi å bli sett og anerkjent av den andre.  Når den andre bekrefter oss positivt både som individ og som partner legges grunnlaget for en slik identitet og et forhold preget av nærhet, åpenhet og respekt for den andre.

Michelangelo – fenomenet.

Michelangelo, den italienske billederhuggeren, som også var maler, arkitekt, poet og ingeniør, uttalte at hans arbeid som billedhugger på sitt vis var enkelt: Å fjerne alt det overflødige materialet for å hente frem den ideelle figuren som befant seg inne i stenen.

Studier viser at dersom vår partner ser og verdsetter det denne ser som det ideelle og unike ved oss så har vi en tendens til å bli akkurat det. Samtidig blir vi også mer tilfreds med forholdet. Vår partners innflytelse på vår identitet henger også sammen med at vi har en særlig sensitivitet i forhold til de forventninger vår partner har til oss – og hvordan denne ser oss. Dersom vår partners forventninger ikke er i samsvar med opplevelsen av vår egen identitet, kan det underminere synet på oss selv og utviklingen av den vi gjerne vil være. Anerkjennes ikke vårt behov for å være og leve som den vi er, vil det bli en belastning på forholdet.

Identitetstruslen.

Mange konflikter, sårende bemerkninger og voldsomme utfall mot ens kjæreste handler om at vi selv føler oss truet i vår kjerne. På overflaten handler mange ekteskapelige konflikter om arbeidsdeling, forsømmelse og likegyldighet, utroskap, barneoppdragelse osv. Men svært ofte ser man at under disse lett forståelige konflikttemaer  ligger en opplevelse av en trussel mot egen selvverd og identitet.  Når vi opplever en trussel mot vår identitet i parforholdet får vi behov for kontroll som lett utvikler seg til en kamp om makt. Denne kan gi seg uttrykk i gjensidige ydmykelser, sinne eller tilbaketrekning for å beskytte seg mot trusselen mot egen identitet. Slike reaksjoner etterlater oss imidlertid ofte med følelser av skam, ensomhet og fremmedgjorthet overfor oss selv, følelser som kan være vanskelig både å forholde seg til og integrere med den personen vi egentlig ønsker å være eller mener at vi er.

For å forstå hva som ligger bak slike voldsomme og vanskelige følelsesutbrudd og konflikter kan det være nyttig å nødvendig å se nærmere på hvordan par relasjonen påvirker opplevelsen av identitet og hvordan man kan endre en dynamikk mellom de to slik at parforholdet ikke blir en trussel men en positiv bekreftelse på den man egentlig ønsker å være.

 Identitet og gjensidighet.

Par lever i en spenning mellom det å anerkjenne og respektere den andre og samtidig hevde seg selv. Kunsten er å finne balansen mellom å hevde sin egen identitet og egne behov og samtidig anerkjenne den andres behov for det samme. Å kunne hevde forskjellene det er mellem oss uten at det går ut over det vi har felles – det som utgjør «vi-identiteten» - er parforholdets  vanskelige balansekunst. I parforholdet behøver man verken å oppleve at man mister seg selv eller hverandre, men en innsikt i både egen og partners opplevelse av  identitet, hvordan den blir til og hvordan den kan endres kan være en god hjelp i prosessen med å bygge et stabilt og meningsfullt parforhold over tid.

REF :
Leary,M.R. & Tangley, J.P. (ed.), ( 2012)  Handbook of Self and Identity,  The Guilford Press

Greenberg,L.S.,Goldman,R.N.(2013) Emotion – Focused Couples Therapy. The Dynamics og Emotion, Love and Power, American Psychological Association

NYHET! Kurs for kvinner i Mindfulness og seksualitet

Seksualitet og intimitet er for mange kvinner en viktig del av livet og av å føle seg hel som kvinne.

Imidlertid opplever en del kvinner at lyst og sex også kan være en kilde til stress og bekymring og forårsake spenninger i parforholdet. Det kan være vanskelig å snakke om både med partner og med andre som ellers er ens fortrolige. Mange kvinner opplever at sex handler mer om å tilfredsstille partneren enn selv å motta og kunne nyte det seksuelle samspillet.

At sexlivet ikke har blitt slik man forestiller seg at «alle andre» har det er for mange en sorg og knyttet til følelse av skam. Mange har tidligere opplevd sex som en ukomplisert nytelse, og det blir vanskelig å forstå hvorfor det nå oppleves så annerledes.

For andre har seksualitet og relasjoner alltid vært utfordrende, og man trenger hjelp og inspirasjon til å finne en annen vei inn til disse sidene av samlivet.

Jeg har igjennom mange år undervist i seksualitet og mindfulness, både for par og for enkeltpersoner.

Med mindfulness som tilgang til seksualiteten  arbeider vi med å være til stede i det som skjer, utvide øyeblikket ved hjelp av våre sanser og bli oppmerksomme på hverandre med gjensidig aksept og omsorg. Mindfulness er ikke noe mystisk eller vanskelig, men tilbyr en annen vei inn for å utforske lyst og sanselighet i par relasjonen. Jeg har erfaring for at mange kvinner og par på den måten gjenoppdager nytelsen og gleden ved hverandre og seksualiteten.

Kurset består av undervisning og enkle øvelser i mindfulness, undervisning om kvinners seksualitet samt samtaler og refleksjoner i gruppen. Det er maks 8 deltakere per kurs.

Tidligere erfaring med mindfulness er ingen forutsetning.

Dersom du ønsker en individuell konsultasjon før kurset for å finne ut om dette er noe for deg er du velkommen til å bestille time. Deltar du på det etterfølgende kurset, betaler du kun ½ pris for den individuelle timen som trekkes fra i kursavgiften.

Har du spørsmål er du velkommen til å enten ringe 9224 1907 eller sende en mail til info@anneamlund.no

For å få fullt utbytte av kurset er det viktig at du deltar på alle fire kurskvelder.

Tidspunkt : 4 mandager fra kl. 18-21, første gang 4.10 2021, deretter 11.10 , 18.10 og 25.10 2021

Det er stadig enkelte ledige plasser på kurset.

Sted: Kurset avholdes i Asker eller Bærum. Informasjon om sted følger

Pris: Kr. 3.750

Mindfulness og seksualitet

 «The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes”

Marcel Proust.

«Ultimately, I see mindfulness as a love affair – with life,

with reality and imagination, with beauty of your being, with

your heart and body and mind, and with the world”

                                                Jon Kabat-Zinn, professor i medisin

Mange kvinner, enten de kommer til meg i terapi alene eller med sin partner, bærer på en hemmelighet. De har ikke lenger interesse for sex og opplever at de mangler lyst. Det er for mange vanskelig å akseptere og er kilde til en sorg over å ha mistet noe de en gang opplevde som fint og viktig i relasjonen. Kvinnenes fortellinger ligner på mange måter hverandre. Sexlivet har gått fra opplevelsen av vedvarende og intenst fysisk begjær i begynnelsen av forholdet til at de nå har liten glede av sex og ofte « forsvinner ut» under samleie og lar tankene vandre f.eks til planlegging av neste travle dag, og de er derfor lite tilstede i det som skjer med og i kroppen.

Det er selvfølgelig mange årsaker til at sex kan oppleves mindre spennede og meningsfullt for en eller begge parter i forholdet. Men jo mindre vi klarer å være til stede i kroppen her-og-nå under sex, jo mer meningsløs vil den sex vi deltar i oppleves. Mangel på mening fører til mindre nytelse og dermed liten motivasjon til å merke lyst og begjær, og oppleves som noe det ikke er verd å  bruke sin tid, energi og oppmerksomhet på. For mange er det et mysterium at sexlysten på denne måten nærmest forsvinner ut av ens liv og ut av et parforhold som ellers kan oppleves som godt. Opplevelsen er vanligere enn man tror blant par i alle aldre og livsfaser.

Mangel på lyst og intimitet påvirker ofte også andre sider ved parforholdet og kan skape konflikt og avstand. Mange bærer på skyldfølelse og skam over at denne viktige delen av parforholdet ikke fungerer som de egentlig ønsker.

 Et godt sexliv er begges oppgave og ansvar. Vår lyst og våre lystmønster endrer seg gjennom ulike livsfaser, men veien til igjen å oppleve lyst og nytelse kan gå gjennom å øve opp evnen til oppmerksomt nærvær i kroppen, ofte kalt Mindfulness.

I mange år har jeg holdt kurs for par om Mindfulness og seksualitet. Mange par opplevde at de fikk en ny og større nærhet og intimitet mellom seg etter et slikt kurs. 

Mindfulness – er et ord som brukes i mange sammenhenger og som kan ha flere betydninger. Ofte tenker man på det som en aktivitet som gjøres alene, i stillhet og som en utelukkende indre opplevelse. Vi retter fokus mot åndedrett og sansning av kroppens indre.

Når jeg underviser i seksualitet og mindfulness, handler det om å dele slike opplevelser med partneren enten mens det skjer eller etter at det har skjedd. Slik kan paret utvikle mer nærhet og åpenhet og oppleve av at sex er meningsfullt og verd å bruke tid på til gjensidig glede og nytelse .

Det oppmerksomme nærvær rettes mot bestemte områder av kroppen, uten at vi  forholder oss vurderende, kun mottakende overfor det som skjer.Formålet er å komme til stede og faktisk erfare og integrere hvordan lyst og de ulike seksuelle stimuli oppleves.

Par eller enkeltpersoner som kommer til meg med slike problemstillinger får forslag til noen øvelser de kan trene på . Her er bare et par enkle tips.

·Rett oppmerksomheten mot pusten mens du kjenner lyst, under samleie eller mens du onanerer. Pusten vil dermed automatisk bli langsommere og dypere. Ikke press, ikke forser, men la åndedrettet lede an. Undersøk hva det gjør med opplevelsen av lyst og kanskje også orgasme at pusten blir  dypere og langsommere.    

·Sitt komfortabelt og bruk noen minutter på å synke ned i stolen. Merk gulvet under føttene, setet og ryggen som støtter deg. Begynn langsomt, mens du fortsatt puster rolig, å berør deg selv rundt på kroppen; berør forsiktig og rolig den ene hånd med den andre, beveg fingrene oppover armene. Det handler ikke om å røre mest mulig av kroppen, men merke hva det gjør med følelsen av din kropp.

Fortell partneren din at du gjerne vil prøve noe nytt, mens dere har sex. Konsentrer deg om ét område på kroppen, be eventuelt din partner om hjelp, f.eks. ved å bevege seg langsommere. Trekk pusten rolig, og merk hvordan dette området av kroppen føles akkurat nå uten vurderinger, men bare ved oppmerksomt nærvær.

Jeg planlegger fra høsten 2021 både parkurs og kurs for kvinner om Mindfulness og seksualitet. Dersom du/dere tenker at dette kan være noe for dere så følg med på hjemmesiden og ta kontakt for mer informasjon.

Sexpress og avvisning i par relasjonen- og veien ut.

Mange par opplever i perioder at det seksuelle samliv og intimiteten er utfordret.

Barnefødsel, seksuelle vaner som etter hvert oppleves kjedelige og tomme, sykdom eller mistrivsel er noen av årsakene til at seksualiteten kommer inn i uhensiktsmessige mønster som skaper avstand mellom partene.

Et vanlig mønster er at den ene partens initiativer og lyst til sex, over lengre tid blir avvist.  Samtidig kan den andre føle på et press uten å merke lyst til sex. Det som ofte er felles er at begge kjenner på savn og lengsel samtidig som de opplever situasjonen som låst og vanskelig å snakke om.

Par blir ofte fanget i ulike oppfatninger av hva som er veien til et godt sex - og samliv: Den ene kan mene at sex er nødvendig for å oppleve nærhet og emosjonell kontakt. Den andre mener at respekt, anerkjennelse og emosjonell nærhet er nødvendig for å få lyst til sex. Begge ønsker det samme, men veien dit synes tilsynelatende å gå i helt motsatte retninger.

Mange føler at de må overskride egne grenser for å prøve å løse konflikten, ved f.eks. ha sex selv om man ikke har lyst eller å undertrykke egen lyst. Slike strategier kan føre til en fremmedgjøring i forhold til den man egentlig føler at man er og en utvisking av grenser for hva man vil eller aksepterer i den intime og seksuelle relasjonen. Når dette får pågå lenge nok kan det resultere både i aggresjon og gi følelser av avsky overfor en partner som man mest av alt bare ønsker ha et nært og intimt forhold til. Gjentatte avvisninger oppleves som en avvisning, ikke bare av initiativet til sex, men av «hele meg som menneske, elsker og partner». 

Press til å ha sex medfører for mange at man mister kontakt med egen lyst og seksualitet og man trekker seg vekk fra partner for ikke å «invitere til noe jeg egentlig ikke vil være med på». 

Veien ut av dette mønster begynner med at begge parter forstår hvordan det mønster man har havnet i påvirker relasjonen og den andre slik at man kan begynne å gjenoppbygge tilliten og troen på at partner vil “mitt beste”. Den som har levd med avvisning trenger anerkjennelse for at man har «båret parets erotiske flamme» i tider hvor sexlivet ikke har fungert så godt. Den som har opplevd seksuelt press trenger tid og rom til å gjenfinne sin seksualitet. Paret behøver også å få en felles forståelse av hva det er som skaper og opprettholder uheldige mønster og hvordan disse kan gjenkjennes og motarbeides i fellesskap.

Erotisk og seksuelt har vi et helt klaver å spille på, de fleste benytter kun noen få av de midterste tangenter. Melodien blir kjedelig og forutsigbar, med lite variasjon og dynamikk. La den andres seksuelle lyst og nysgjerrighet inspirere deg, våg et skritt ut i noe nytt – her trives og utvikles det seksuelle samlivet. Et godt sexliv med gjensidig glede og nytelse er helsefremmende, gir energi og styrker samhørigheten i parrelasjonen.

Familie nummer to - en annerledes familie, også for barna.

To forelskede, voksne mennesker som lengter etter å bli kjent med hverandre og leve tett sammen. De er klare til å ta fatt på livet i en ny familie. Samtidig er de ofte også foreldre og de voksnes iver kan lett komme i konflikt med barnas behov og ønsker. Mange par i familie nummer to søker hjelp fordi de har havnet i smertefulle konflikter som handler om barna.

Det er nødvendig for den nye familien å finne gode løsninger for både barn og voksne dersom alle skal trives og utvikle seg godt. Kvaliteten på den nye partners relasjon til ens barn fra tidligere forhold, er den viktigste indikatoren på om det nye forholdet vil lykkes eller ikke.

 For de fleste barn innebærer etablering og livet i familie nummer to omfattende og til tider dramatiske forandringer, særlig dersom forandringene skjer for raskt.Forskning viser at mange barn opplever overgangen til den nye familiekonstellasjonen som mere stressende enn selve skilsmissen. De trenger tid til å tilpasse seg det nye livet.

Det nye pars lykke kan oppleves som et tap for barna. 

De voksne kan oppleve forelskelsen som nærmest altoppslukende.  Studier viser at mange opplever en enda større følelse av lykke, fyllestgjørelse og mening når par gifter seg for andre gang, i forhold til det første forholdet.

Det er som regel helt annerledes for barna. Den nye intense og nære relasjonen mellom de voksne kan oppleves som eksistensielt truende. Mange barn er usikre etter en skilsmisse, og trenger opplevelsen av trygg forankring i en overskuelig verden. Tenk deg at den personen du er avhengig av for å føle kjærlighet, trygghet og oppmerksomhet, snur seg mot en annen og for deg, fremmed, person.

Manglende tid og oppmerksomhet fra foreldre i denne overgangsperioden kan ha alvorlige konsekvenser for barna. Foreldre-barn relasjonen er særlig sårbar i starten av det nye forholdet. Det er en fare for at det kan blir mer avstand, konflikter og negativitet akkurat mens barna trenger sine foreldre aller mest.

Barna strever med tap, lojalitetskonflikter og for mye forandring i livet. 

Barn trenger tid, oppmerksomhet og omsorg for å kunne lande trygt i den nye virkeligheten etter en skilsmisse. De trenger å bli møtt i følelser som sorg, sinne og savn.  

Når foreldrene til barna møter nye partnere føler mange barn seg forpliktet til å vise sin lojalitet overfor sin mor eller far. Dette lojalitetsbånd synes genetisk kodet.  Selv i familier med gode relasjoner på tvers av de nye familier, forteller barn at de opplever det som svik mot den andre forelderen dersom de liker mor eller fars nye partner. Ofte er barn ute av stand til å snakke om denne konflikten og trenger derfor de voksnes forståelse.    

Barn er forskjellig og det er mange faktorer som påvirker deres trivsel i den nye familien. Men det er alltid nødvendig å ta deres reaksjoner på alvor. Foreldre som møter barna sine med empati for deres følelser gjør overgangen til den nye livssituasjon tryggere, og barna vil ha lettere for å inngå naturlig i de nye relasjonene

Nye barn i familie nummer to.

Barn skal ofte forholde seg til større forandringer i den nye familien.  Et barn som alltid har vært storesøsken, har fått eldre søsken. Lever den ene foreldres barn mere i familien enn den andre, kan de barna som er der minst føle seg utenfor fellesskapet.   For noen barn er det godt å få nye søsken. For andre kan det være årsaken til mye stress.Og barn i samme familie kan ha svært ulik oppfatning av hvordan det er å leve i den.

En ny baby endrer også dynamikken i den nye familien. De fleste nye familier opplever et felles barn som et kjærkomment nytt familiemedlem. For noen er ankomsten av barnet det som limer den nye familien sammen, men for andre kan det skape større avstand.

Det er særlig sårbart i de tilfeller hvor den ene part ikke har barn fra før. Fødselen av ens eget biologiske barn kan gi en foreldrefølelse som føles kvalitativt annerledes enn relasjonen til ens partners barn. For disse barna kan relasjonen til det nye barnet oppfattes som mere helhjertet og altoppslukende enn den oppmerksomhet og kjærlighet de opplever. De kan få følelsen av å bli fortrengt. Det kan være godt å anerkjenne for seg selv at det er en annerledes følelse å føde eget barn, samtidig som alle barna i den nye familie trenger å oppleve seg like verdifulle og elsket.  

Gode løsninger.

Det forelskede par har ofte travelt med å starte et nytt, felles liv sammen. Men for å skape en velfungerende familie på sikt er det nødvendig å sørge for at alle er med i denne prosessen og at prosessen ikke forseres.  

Tidligere tenkte man at kjærligheten mellom de voksne ville få utfordringene til å løse seg av seg selv: Elsket paret hverandre, ville dette «smitte over» på barna. Nå vet vi at det motsatte kan skje: Er paret i familie nummer to svært tette og rundt hverandre alltid, fører det til at det blir vanskeligere for barna å tilpasse seg den nye familien. Har barna opplevd mange relasjonstap, er de ekstra utsatt.

Noen goder rådkan være:

·     Sørg for å skape regelmessige og vedvarende en-til-en tid med egne barn.

·     Hold de fysisk kjærlighetsytringer privat.

·     Gi steforeldre og barna mulighet for å bli kjent alene.

·     Hjelp barna med lojalitetskonflikter. Det er normalt for barn å kjenne på slike følelser.

·     Ved nye søsken er det viktig å være oppmerksom på om noen av barna opplever seg utenfor. Hjelp de nye søsken til å finne sammen og respekter deres behov for alenetid.

·     Møt barnas utfordringer med respekt. Vis nysgjerrighet og la barna oppleve at de kan fortelle om det som er vanskelig.

Å bli avvist, utskjelt eller ignorert som stemor eller -far kan være vanskelig. Empatisk støtte fra partner i slike situasjoner er viktig for å få opplevelsen av at paret er sammen om å skape den nye familien, og at partnerens rolle og betydning blir sett og respektert av den andre. 

“Surviving and Thriving in Stepfamily Relationships”

Patricia L.Papernow

Familie nummer to. Innside og utside utfordringen

Mange barn og voksne lever i sammenbrakte familier.

Den nye familie kan ha mange ulike sammensetninger, men de møter ofte de samme utfordringene og som det er nyttig å kjenne til og forstå.

Når par som lever i familie nummer to, som jeg kaller det, kommer i parterapi og strever med relasjonen, er det ikke sjelden at det er den nye familesituasjonen som skaper konflikter.

Hva gjør familie nummer to annerledes? 

Familie nummer to kan dannes som følge av skilsmisse eller tidligere ektefelles død, men jeg tar utgangspunkt i familier hvor den ene eller begge har barn fra tidligere som skal leve sammen i familie nummer to.

Tilknytning. 

Tilknytning er den eksistensielle neuro-psykologiske kraft som binder mennesker sammen. Foreldre skaper en sikkert tilknytning ved å respondere på barnet så det «føler seg følt» : «Jeg forstår deg og vet hva du trenger». Sikker tilknytning fører til at barnet blir i stand til å lære sine følelser å kjenne og regulere dem, i første omgang ved hjelp av den voksnes imøtekommende responser. Foreldrene er barnets trygge base som de kan utforske verden fra, og de skal være en sikker havn å søke til når verden ellers oppleves utrygg.

Som voksne vil barn med slike erfaringer vite hvordan de kan vende seg til andre voksne når de føler seg trist, forvirret, redd, skuffet eller såret. I et parforhold er de også i stand til å la den andre føle seg sett og forstått.

Den første familien har tid, ofte også før barna kommer, til å bygge opp relasjonens fundament og skape en trygg tilknytning i parrelasjonen. Og selv om ankomsten av barn krever en større omstiling, har foreldrene god tid til å bli kjent med barna og gi dem mulighet til å utvikle en sikker tilknytning til begge foreldrene.

I familien nummer to er alle relasjoner nye. For mange, både barn og voksne ,ligger opplevelser av tap og skilsmisse i nær fortid. Mange har opplevd stor sorg og sinne i forbindelse med skilsmissen. Forskning viser imidlertid at barn opplever etableringen av en ny familie som mer stressende og krevende enn de opplevde skilsmissen til foreldrene.

Den nye familien har ofte ikke hatt like god tid til å bygge en trygg tilknytning mellom de to i paret eller til partnerens tidligere barn. Barna har nære bånd til den ene, men ikke den andre i den nye familien. men i tillegg har de sterke emosjonelle bånd til den andre forelderen.

Det felles fundament.

Denne første familie utvikler etterhvert et mangfold av vaner, verdier, mønster og atferd. De deler en felles historie, har inneforståtte koder for atferd og intensjoner som binder dem sammen i et tett fellesskap. Dette kommer til uttrykk både verbalt og non-verbalt.En ny partner i familie nummer to vil ikke ha umiddelbar tilgang til disse “kodene” som er utviklet gjennom samspill over lang tid og som kan være usynlige for medlemmene av den første familien.

Familie nummer to må skape sitt eget fundament, sin egen «arkitektur» for hvordan de gjør ting, men forandring må skje langsomt og ta tid så alle opplever at de kan integrere de nye forandringer. Dersom man forstår og er oppmerksom på hvilke utfordringer som møter den nye familien og forholder bevisst seg til dem, er det gode muligheter for at både barn og voksne etterhvert vil trives og utvikle seg i den nye familien. 

Hvilke utfordringer møter den nye familien?

Den mest alminnelige og grunnleggende utfordring for familie nummer to kaller jeg for innside- og utside- utfordringen. Den nye families struktur setter foreldre og bonusforeldre i en polarisert posisjon.Parets relasjon begynner på ny og utestet grunn, med barn allerede «om bord». Den trygge tilknytning og den felles referanserammen finnes mellom barnet og dets foreldre, ikke med den nye voksne i relasjonen.

Barnet foretrekke å henvende seg til den part i forholdet som er dets forelder. Dermed kan en del av de daglige interaksjoner skape en opplevelse av å være «utenfor» familien for den andre partneren. Ofte skifter de voksne i familien på å være på innsiden og utsiden, men noen ganger overdøver smerten ved utelukkelse den empati man kan ha for den andres barn og ens partner.

I mange nye familier opplever den ene å være mest fastlåst i en utside – posisjon, noen ganger fordi ens egne barn er lite i hjemmet, har flyttet ut eller av andre grunner ikke ses så ofte. Har man tidligere erfaringer med avvisning og utelukkelse, kan det være med til å eskalere opplevelsen av utenforskap og isolasjon

Situasjonen er vanskelig for begge parter. Den som befinner seg på innsiden kan føle seg trukket mellom ens partners behov for kjærlighet og bekreftelse og ens barns behov for omsorg og oppmerksomhet.

Det er lett å gjøre feilen å forsøke å få hele familien til å være så mye sammen som mulig, for dermed å unngå at noen opplever seg utenfor. Men barna trenger tid alene med sine foreldre, og for mye streben etter én felles familie, kan eskalere opplevelsen av ensomhet og isolasjon. Noen par prøver å prioritere forholdet til partner fremfor barna,. Man hadde tidligere  en oppfattelse av  at bare det nye paret elsket hverandre høyt nok og viste det til barna, så ville dette «smitte» over på alle i den nye familien. Men denne strategi kan få store konsekvenser for barnas trivsel og utvikling.Intensiteten i følelsene denne polaritet skaper kan være voldsom, og bla. medfører opplevelse av skam : «Hvem er jeg som «krever» min partners oppmerksomhet og kanskje er sjalu på dennes barn». Samtidig kan den på innsiden føles seg trukket i alle retninger på én og samme tid. 

Gode strategier for å forbedre familiens fungering og trivsel er å forholde seg til at alle medlemmer av den nye familien har sitt helt unike perspektiv på situasjonen. Det er smertefullt både å være den som befinner seg  på innsiden og for den på utsiden, begge savner sin kjærestes nærvær og oppmerksomhet.  Det er viktig å normalisere situasjonen. Polariseringen som så lett skjer handler ikke om manglende kjærlighet og omsorg.

·     Sørg for å skape både en-til-en tid med egne barn og alenetid med din partner.

·     Tenk på å skifte fokus, hvem trenger meg mest nå og hvordan, i stedet for å «blande» familien og tenke at alle skal gjøre alt, samtidig. Tenk ut aktiviteter som gjør at partene skifter mellom å være på innsiden og på utsiden.

·     Gi barna og den nye voksne tid og mulighet til å bli kjent ved å gjøre ting sammen som er med på å skape en emosjonell tilknytning og ny felles grunn. Forskning viser at den viktigste faktor for at den nye familie skal lykkes, er en gode relasjon mellom barna og den nye voksne i familien.

·     Ta deg litt fri som «bonusforeldre». Det kan være slitsomt å være den som står på utsiden av relasjonene. Gi deg tid til venner og aktiviteter du liker. 

Etter som tiden går lykkes mange par med å skape en familie nummer to hvor alle føler seg hjemme og er trygge. Er man oppmerksom på disse dynamikkene fra starten av, unngår paret å skape relasjons sår som senere er vanskeligere å hele.

«Surviving and Thriving in Stepfamiliy Relationships – What Works and What Doesn´t»,

 Av Patricia L. Papernow, 2013, Routledge

Seksuelle fantasier - nærhet eller avstand i parforholdet?

SEKSUELLE FANTASIER – NÆRHET ELLER AVSTAND I PARFORHOLDE

For mange mennesker er seksuelle fantasier en viktig del av et spennende og lekende sexliv.

Å fantasere om sex i løpet av dagen, drømme seksuelle drømmer og ha seksuelle fantasier mens man onanerer eller har sex sammen med andre, er for mange helt naturlig.

De tema vi fantaserer om er ofte variasjoner og kombinasjoner av tolv grunntema, hvor noen av de mer alminnelige handler om :

-      å være sammen med flere en én sexpartner samtidig. 

-      Voyeurisme / ekshibisjonisme. F.eks. se på andre ha sex eller bli sett på av andre.

-      Sado – masochisme .  Alle avskygninger av dominans / underkastelse, 

-      Fetisjisme  - konkrete gjenstander, handlinger ellerideer blir tillagt seksuell tiltrekningskraft. 

-      Transvestisme eller fasinasjon av et annet kjønn når det ikke leves åpent.

Men det er forskjell på hvordan vi bruker seksuelle fantasier i vårt sexliv.

Noen fantasier handler om å være sammen med en annen enn den man faktisk er sammen med og man forsvinner inn i fantasier for å være i stand til å delta i en seksuell akt som man egentlig ikke ønsker eller som er blitt meningsløs.

Jeg anbefaler klienter å onanere og utforske seksuelle fantasier som en del av å bli bedre kjent med sin seksualitet og dermed utvide sitt seksuelle reportoar.

Sammen med partner kan det å dele seksuelle fantasier være både opphissende og givende for begge parter.  Fantasiene kan være med til å «kickstarte» lysten hos begge, trekke det seksuelle samværet ut i tid og dermed forsterke nytelsen samt å hjelpe en over terskelen til orgasme. Brukt slik blir fantasier en positiv del av parets seksualitet og bidrar til tillit, fortrolighet og åpenhet mellom de to.

Men bruk av seksuelle fantasier kan også medføre frakobling og fremmedgjøring mellom de to.

Når man opplever at den seksuelle lyst er borte, at relasjonen til partner er vanskelig eller at sexlivet kjennes meningsløst, kan fantasier brukes som en teknikk for å allikevel gjennomføre den seksuelle akten selv om man ikke har lyst eller opplever sterk motvilje. Men under slike betingelser vil det å forsvinne inn i sin egen fantasiverden også skape større avstand til den andre og ofte gi opphav til vanskelige følelser som skam, ensomhet og noen ganger forakt både for seg selv og den andre.

Å koble kroppen fri fra følelser og ignorer opplevelsen av egne grenser uten emosjonell kontakt med partner, blir vanskelig for begge dersom det blir mønstret for det seksuelle samvær.  Det er vondt også for ens partner å merke at den andre er fysisk tilstede, men ellers er fjern og frakoblet.

Dersom dette blir mønstret er det viktig å stoppe opp og få hjelp til å undersøke hva som ligger til grunn for at seksualiteten og relasjonen er kommet inn i et slikt mønster.  

Dersom frakobling fra partner under sex med fravær av emosjonelt innhold blir en teknikk man må bruke for å klare å ha sex er det et sterkt signal om at det er noe grunnleggende i relasjonen som bør bearbeides.

Råd for dem som forsvinner i fantasier under sex.

Mange terapeuter vil ha det til at  «seksualiteten sitter i hodet», eller at  « hodet er det største sexorgan». Jeg er ikke uten videre enig i det.

Seksualitet og nytelse er først og fremst en kroppslig opplevelse. Hvordan vi tenker om oss selv og den andre har selvfølgelig stor innflytelse på vår opplevelse av lyst og nytelse. Men først og fremst handler god sex og nærhet om å være tilstede i kroppen og nytelsen. Da kan vi kan da også oppleve et fysisk og mentalt fellesskap med vår partner. 

Når kropp og følelser er i kontakt med hverandre blir seksualiteten en fellesrom hvor vi sammen både kan hvile, lade opp og hente overskudd i hverdagen.

For å være tilstede i kroppen sammen med partner behøver man å føle seg trygge i relasjonen. Generelt anbefaler jeg å gjøre kroppslige øvelser daglig som gjør at man skaper og opprettholder kontakten med kroppen, f.eks. mindfulnesss - øvelser som øker kroppsbevisstheten. 

Dersom denne tryggheten er tilstede er det mange måter å arbeide med dette på. Èn kan være er å innlede det seksuelle møte med å ligge sammen i en omfavnelse. Bruk pusten til å komme tilstede i kroppen ved bare å legge merke til åndedrettet uten å presse det. 

Merk din egen kropp og den andres mot din. Kjærtegn hverandre, se hverandre inn i øynene, bruk tid på kontakten og merk samtidig det som skjer i din kropp. Om du holder på å forsvinne inn i fantasien når dere har sex, så rett oppmerksomheten mot din egen pust. Det er ikke mulig å være oppmerksom både på egen pust og å være i fantasien samtidig. På den måten blir åndedrettet «broen« inn i til den kroppslige tilstedeværelse.

Hvordan komme den andre i møte?

Gjennom måten vi snakker til og med hverandre på kan par gi den andre trygghet for at man er betydningsfull og elsket som kjæreste og partner. Et forhold preget av gjensidig fortrolighet og emosjonell trygghet er en viktig forutsetning for tillit og vekst, mens manglende tillit og negative tilbakemeldinger kan gi en opplevelse av å være en fremmede både for seg selv og for den andre.

Hvor godt er vi egentlig rustet til å takle problemene når parforholdet blir vanskelig? 

Mange par som opplever problemer i forholdet beskriver gjentakende og oppslitende konflikter som handler om ulik lyst til sex og manglende emosjonell nærhet. Den ene part i forholdet savner den seksuelle dimensjon av forholdet, den andre mangler den emosjonelle. 

Selv om det kan være like stor variasjon innenfor kjønnskategoriene som det er mellom dem når det gjelder både forhold til sex og ønsket og evnen til fortrolighet så tegner det seg allikevel ofte et bilde av at flere kvinner savner emosjonelle nærhet i forholdet, mens menn savner seksuell og fysisk nærhet. (For homofile par dukker også de samme problemstillingene opp, men kanskje er de mer typiske i et forhold mellom to av ulikt kjønn)

Par i krise kommer lett inn i et kommunikasjonsmønster som iblant utarter til ganske uhensiktsmessige forsøk på å bringe partneren nærmere en selv. Effekten blir ofte den motsatte av det man ønsker og i stedet opprettholdes og forsterkes avstanden og usikkerheten med resultat at begge parter føler seg ensomme og misforstått. Et slikt samspillsmønster begynner ofte i perioder hvor forholdet bevisst eller ubevisst oppleves som truet. 

Konfrontert med slike mønster kan den ene part oppleves som den som klager, maser og kritiserer. Konsekvensen er ofte at den andre trekker seg tilbake når det er «utsikt til stormvær». Man kommer lett inn i en ond sirkel hvor tilbaketrekning fører til mer kritikk som igjen fører til enda mere tilbaketrekning.

 Det er lite hensiktsmessig å fordele skyld når man kommer inn i et slikt mønster.  Årsaken ligger ofte i redselen for å miste kontakt og fortrolighet med partneren. Dette gjør begge parter stresset og redde men det gir seg ulikt uttrykk. En langtids konsekvens av å falle inn i et slikt mønster er fortvilelse, sinne og tilslutt følelsesmessig nummenhet.

En kvinne som opplever at det trygge båndet til kjæresten svekkes vil etter en periode med vedvarende konflikter ofte begynne å kreve mindre, kjempe mindre, gi mindre og føle mindre. Mange kvinner går også i dag rundt med en forestilling om at for å være en god partner skal hun sette egne behov til side for fellesskapet, forholdet og familien.

Konsekvensen er at sammen med de behov som undertrykkes, undertrykkes også ofte livsglede, generøsitet og følelsen av hvem man egentlig er.

I vår kultur er det lite verdsatt at menn også har behov for å være i kontakt med sine følelser og i likhet med kvinner har et eksistensielt behovet for å være «koblet på» i et nært fortrolig forhold en annen.

Menns forestilling og erfaring med mannsrollen gjør det vanskelig for mange å snakke om sine følelser med kjæresten på en åpen og reflektert måte og formidle sine ønsker og behov. Mange menn har liten erfaring i å samtale om personlige relasjoner og intime forhold med andre, mens kvinner kan ha liten erfaring med selvhevdelse.

Forestillinger om at en maskulin mann er mentalt sterk, seksuelt kapabel til enhver tid og fysisk og økonomisk attraktiv ligger ganske dypt i vår kultur og deles nok av flere, både kvinner og menn, enn vi gjerne vil vedkjenne oss. Mange menn har fra de var barn lært at å vise følelser og sårbarhet ikke er maskulint og mandig.  

Derfor kan menn som er preget av en slik oppfatning føle seg lurt og bedratt. De gjør jobben, følger barnas oppvekst, tar omsorgsansvar for hele familien, bevarer kontrollen når vanskelige ting skjer, går på jobb og prøver å behandle sin kvinne slik de mener at  en god mann skal. Allikevel blir det lite sex og de kommer ofte i terapi til meg som ganske sinte og frustrerte menn. 

Dette gjelder på ingen måte alle par. Mange klarer å utvikle intimitet og emosjonell trygghet med basis i gode oppvekst vilkår og kan leve ut sin personlighet, sine ønsker og behov i en trygg relasjon til sin partner.

Men våre tidlige livserfaringer spiller en vesentlig rolle for evnen til å stole på andre og leve seg inn i en annens opplevelse av situasjonen. Ikke alle har vært like heldige og må derfor i voksen alder starte en læringsprosess for å utvikle tillit til at en trygg og nær emosjonell relasjon til en partner er mulig.

Konflikten mange kommer med i terapi handler om at begge egentlig vil det samme, et godt sexliv med nærhet, intimitet og et emosjonelt fellesskap som skaper et trygt fundament for forholdet, men veien dit synes å gå i motsatt retning for de to: For at jeg skal få lyst til sex må du være emosjonelt tilgjengelig! For at jeg skal være emosjonelt tilgjengelig må du først vise interesse og lyst til sex!

Den gode og åpne dialogen starter når par får innsikt i den andres frustrasjoner, ønsker og behov. Da blir det ofte tydelig for begge at de vil det samme men har låst seg fast i et samspillsmønster som hindrer forståelse og innlevelse i den andres egentlige beveggrunner og opplevelse av relasjonen.

En parterapeut med kunnskap om forutsetningene for trygg tilknytning og erfaring med hvordan paret kan hjelpes i prosessen med å skape et tryggere og gjensidig mer tilfredsstillende parforhold kan hjelpe paret med å bringe liv, engasjement, kjærlighet og sex tilbake i forholdet.

En åpen dialog kobler paret sammen og forholdet får en dypere dimensjon hvor følelsen av å være en fremmed for seg selv eller sin partner ikke lenger er tilstede. 

Kilde: Real,T., 2002, « How Can I Get Through To YOU? Closing the Intimacy Gap Between Men and Women»

Utroskap i parterapi

Ikke noe kan kaste et parforhold ut i en større krise enn utroskap. Det kan endre vår oppfattelse av virkeligheten og vår identitet og kan føre oss inn i en eksistensiell krise. 

På tross av de alvorlige konsekvensene er utroskap vanlig. Det er også et lite forstått og ganske dårlig studert fenomen med langt flere nyanser enn de som vanligvis kommer frem.

Utroskap er ofte årsaken til at par kommer i terapi og de er da i dyp krise. Den som har blitt bedratt opplever en sterk emosjonell smerte, ute av stand til å sove, spise eller arbeide og er overveldet av sorg og raseri.  Man befinner man seg i en omtåket tilstand hvor man opplever at man ikke lenger kjenner seg selv eller sin partner.

Den som har bedratt er ofte like overveldet. Mange beskriver at de har levd i «to verdener» helt adskilt fra hverandre. De blir dypt sjokkert over partners voldsomme reaksjoner og har en sterk følelse av skam og skyld. Samtidig beskriver mange affæren som en form for rus, som å befinne seg i en annen virkelighet. 

Selv om det kan være mange årsaker til utroskap og hvert par har sin unike historie finnes det også fellestrekk ved de fleste historiene. 

Par som kommer i terapi grunnet utroskap forteller at de i flere år før hendelsen gradvis har beveget seg bort fra hverandre uten at de der og da har vært klar over det. En eller begge kan ha savnet å bli sett og anerkjent og man er ofte i tvil om man er ønsket som den man er. I stedet har paret falt inn i et hverdagsliv hvor følelsen av å bli tatt for gitt og å være usynlig og lite elsket har blitt sterkere og sterkere. Sex har blitt en sjeldenhet eller opphørt helt og man føler seg fremmedgjort både for seg selv og sin partner. 

Denne situasjonen gir ofte en sterk følelse av ensomhet og av at man står alene i verden. Man blir også sårbar i møte med andre mennesker som gir uttrykk for at man er attraktiv og anerkjenner og ser en som den man ønsker å være.  

Når en eller begge har kommet hit er det på høy tid å ta fatt i problemene før katastrofen er et faktum. Men har man først kommet så langt så spør mange seg om man egentlig ønsker å bli i forholdet, negative følelser har hopet seg opp, og motivasjonen til å få hjelp kan være liten.

Hva skjer i parterapi?

Første fase i en terapi hvor utroskap er utgangspunktet, er krisehåndtering og begge må få hjelp til å håndtere det emosjonelle kaos man befinner seg i.  Det første møte med terapeuten krever ofte mer tid enn de 90 minuttene en vanlig terapi time er satt til. 

I en tidlig fase må begge parter avklare om de ønsker å bli i forholdet. Den utro part kan ha uavklarte følelsene i forhold til den man har hatt et forhold til, og den som er bedratt befinner seg ofte i et emosjonelt og praktisk dilemma som kan synes uoverskuelig.

Et valg vil uansett kunne innebære et savn av det som ble valgt bort og av muligheter som ikke lenger finnes. 

De fleste har nok tenkt før man står i situasjonen at man aldri vil akseptere å bli dersom ens partner er utro. Når situasjonen så oppstår oppdager man at relasjonen til partner er langt mer kompleks enn som så og svaret er slett ikke gitt. Man kan oppdage at man fortsatt elsker den andre samtidig som man er sint og fortvilet over det partner har gjort.  Man tenker på og bekymrer seg også for barn, familie, venner, status og økonomi.

Det er to ulike behov som svært ofte kommer til uttrykk tidlig i terapien dersom man bestemmer seg for å fortsette forholdet. Den som har vært utro kjenner på et behov for å komme videre med den normale hverdag så snart som mulig. Den som er blitt bedratt behøver derimot en periode til å reagere og få rom til å uttrykke sine følelser og frustrasjoner. For den bedratte er det nødvendig å bli møtt og respektert i den smerten man føler.

En viktig rolle for parterapeuten  i begynnelsen av terapien er å hjelpe paret å legge noen rammer for samlivet videre  slik at ingen av partene blir overveldet av det emosjonelle trykk man opplever hver på sin måte. Sammen legger vi strategier for hvordan de to best kan ta vare på både seg selv og den andre gjennom den første krisen. 

Å stabilisere forholdet i en ny trygg relasjon kan ta år. Åpenhet og ærlighet må gå hånd i hånd med etableringen av ny tillit. Tålmodighet og utholdenhet er nødvendig for begge parter og det kan være nødvendig med et terapi forløp som strekker seg over lengre tid

Et spørsmål som ofte kommer opp er hva den utro skal fortelle og ikke fortelle? Den bedratte kan oppleve et intenst behov for å vite alt og det med en gang. Med tilgang til e-mails, telefoner, websites mm. er det mange muligheter til å finne informasjon. Men å dykke for langt inn i detaljer kan også re-traumatisere den bedratte part. 

I stedet kan det være godt å stille spørsmål som kan hjelpe til med å forstå hvorfor det hendte, hva den utro fikk ut av det og hva man har savnet. Parets felles historie, fra forelskelse til felles samliv, på godt og vondt gjennomgås og analyseres. Dette kan hjelpe paret å skape en felles historie kan gjøre prosessen med å komme videre lettere , enten man velger å bryte forholdet eller gå videre sammen. 

Det finnes aldri bare én forklaring på at den ene eller begge parter er utro. For de par som velger å fortsette forholdet kan en slik hendelse allikevel gi en ny mulighet til å skape et forhold med større fortrolighet, åpenhet og emosjonell trygghet for begge parter.

Det krever kun én person for at utroskap blir en del av forholdet. Det kreves to for å hele og gjenoppbygge det.

Kilder:

Perel, E. « The State of Affairs»

Wachtel,E.F. « The Heart of Couple Therapy»

Om menns seksualitet og lyst

Også menn kommer til sexologen med manglende lyst. Og som parterapeut erfarer jeg at mannens manglende lyst til sex ikke sjelden er en del av parets problem.

Dette er, forståelig nok, for de fleste menn en belastning for selvbilde og selvtillit.

En alminnelig oppfatning er at menns seksualitet, i motsetning til kvinners, er "enkel": Enten har han lyst eller så har han det ikke. 

Under min sexologi utdanning ble vi vist et bilde av to apparater: Et med én enkelt knapp og et med mange knapper i mange forskjellige former og størrelser. Meningen var å illustrere forskjellen på menns og kvinners seksualitet: Den første er enkel og liketil, den andre komplisert og dermed vanskeligere å forstå. Min erfaring som sexolog er mer sammensatt. 

Nyere forskning på kvinners seksualitet peker på betydningen av relasjonens karakter, kontekst og balansen i forholdet. Samtidig har menns seksualitet blitt fremstilt som ganske enkel og endimensjonal. 

Det finnes en alminnelig definisjon av menns seksualitet som en biologisk drift som alltid er klar, ukomplisert og alltid på utkikk etter noe nytt. Dette er et alt for unyansert bilde av menns seksualitet og dermed også det bilde av den maskuline mann som synes gjeldende i mange sammenhenger:

Den maskuline identitet som en som alltid er "calm, cool and collected" og som gjennom sin maskulinitet og selvtillit gjør kvinner gale av begjær er en myte uten særlig rot i virkeligheten. 

Menns seksualitet er også sårbar for den situasjon og psykiske tilstand han er i. Sex, kjønn og identitet er nært forbundet med de opplevelser mannen har med seg fra sitt eget liv, og hvilke uuttalte krav og forventinger som finnes i kulturen han er en del av.

Å føle seg deprimert, usikker, skamfull eller ensom påvirker lysten. Menn er opptatt av om de er for tynne, for tykke, for kort, lang, for fattig mm. Stress, arbeidssituasjon, livserfaringer og mye annet påvirker evnen til å bli opphisset og føle lyst og menn påvirkes like mye som kvinner av de mange emosjoner som er tilstede når paret er sammen.  

Sex har tradisjonelt vært det "språk" hvor mannen får adgang til følelser som ikke har vært kulturelt anerkjent og oppmuntret som maskuline, kunne vise sårbarhet og behov for ømhet og omsorg. Gjennom kroppen og seksualiteten kan menn få dekket slike behov.  Sex blir dermed inngangen til deres emosjonelle rom.

Kvinners seksualitet har historisk vært kulturelt underkjent, mens kvinners emosjonelle liv har vært allment akseptert og godtatt. Kan det tenkes at ved å beskrive kvinners emosjonelle behov så har deres fysiske lyst til sex fått et kulturelt akseptert uttrykk?

Og kan det også være slik at seksualiteten historisk har vært menns eneste aksepterte måte å uttrykke emosjoner på, og at når mannen mangler lyst til sex innebærer det at han mister en viktig kanal for å uttrykke sine intime følelser?

Så det er kanskje ikke så enkelt som at  " Menn bruker kjærlighet for å få sex, og kvinner bruker sex for å få kjærlighet". Knappene på apparatet som skal tenne vårt begjær og lyst til den andre er nok likere enn det vi ble fortalt som vordende sexologer.

Kanskje er myten om at kvinner er fra Venus og menn fra Mars bare en myte - både når det gjelder emosjonell nærhet og behovet for god sex er vi mere like enn forskjellige. Dermed åpner det seg en mulighet for at paret kan oppleve samhørighet både emosjonelt og fysisk.

Å snakke om sex - hvordan gjøre det lettere?

Det er aldri for sent å få et godt intimt og  erotisk liv!

Et viktig element ved  et erotisk forhold er å kunne snakke godt med sin partner om sine behov og ønsker.

Men det er lettere sagt enn gjort. 

Og : Mange har den forestilling at dersom man er nødt til å snakke om det erotiske må noe være galt: «Dersom vi elsker og begjærer hverandre, kan vi se og oppfylle hverandres behov – uten ord».

Dermed fortsetter vi stilltiende som vi pleier, sex blir en vane, og vi prøver å sette pris på det vi får og gir til hverandre. Sex kan dermed miste mening og betydning, par glir fra hverandre og intimiteten blir borte.

Men kanskje er den gode samtale om behov og ønsker heller et uttrykk for at vi er trygge på og vil vår partner og at forholdet er betydningsfullt?

Så hvordan gjøre disse samtaler litt lettere?

-Bruk tid til å snakke om sex. Ikke bare når dere er sammen intimt, men før og etter og utenfor soverommet. Å hengi seg intimt til en annen innebærer sårbarhet. Uttrykk for ønsker og behov i en sånn sammenheng kan oppleves sårende, som instruksjoner eller kritikk. 

Snakk om det når du føler overskudd og lyst. Er man frustrert blir samtalen ofte preget av angrep/forsvar eller et motangrep. Bruk «jeg-språk»: Jeg liker at du gjør..... Jeg liker at du kjærtegner lenge der....... Ros partner, støtt opp om dennes gode intensjoner.

-Bruk kroppen til å fortelle hva som kjennes bra, hjelp din partner, ta dennes hånd og flytt den rundt, gi respons og anerkjennelse så din partner opplever glede ved å gi deg det du ønsker. Gi deg hen til givergleden, spør hva du kan gjøre for den andre. Og merk nytelsen ved å være den som gir nytelse til en annen.

Et godt erotisk liv er innenfor rekkevidde for alle. En grunnleggende tillit og trygghet er det nødvendige utgangspunkt for å utvikle samtalen, fortroligheten og nytelsen.

Parforholdet er givende – og utfordrende. For å fortsatt kjenne begjær og lyst i forholdet, er en gjensidig forpliktelse nødvendig. 

Det krever mot og vilje. Viljen til å la kjærligheten og det erotiske liv blomstre.

- etter inspirasjon av sexolog og psykolog Esther Perel.

Om å miste seg selv - identitet i parforholdet

Vårt parforhold  påvirker vår oppfatning av hvem vi er, det som kan beskrives som vår identitet.  Parforholdet  bærer i seg en mulighet for personlig utvikling og en trygg identitet, men det kan også føre til usikkerhet om hvem man selv er og en følelse av at man har mistet  seg selv. 

Identitet behøver den andre.

Selv som voksne vil opplevelsen av hvem vi er være gjenstand for forandring. Vi har et psykologisk behov for å oppleve oss som et sammenhengende selv med opplevelsen av å mestre livet vårt. Identitet kan ses som den sammensatte og foranderlige fortellingen om «hvem jeg er»,  både som en indre monolog og en ytre dialog med andre, som gjensidig påvirker hverandre og gjenskaper vår identitet igjen og igjen. Vi skaper mening og sammenheng gjennom de erfaringene livet gir oss.   

For å utvikle en positiv og trygg identitet behøver vi å bli sett og anerkjent av den andre.  Når den andre bekrefter oss positivt både som individ og som partner legges grunnlaget for en slik identitet og et forhold preget av nærhet, åpenhet og respekt for den andre.

Michelangelo – fenomenet.

Michelangelo, den italienske billederhuggeren, som også var maler, arkitekt, poet og ingeniør, uttalte at hans arbeid som billedhugger på sitt vis var enkelt: Å fjerne alt det overflødige materialet for å hente frem den ideelle figuren som befant seg inne i stenen.

Studier viser at dersom vår partner ser og verdsetter det denne ser som det ideelle og unike ved oss så har vi en tendens til å bli akkurat det. Samtidig blir vi også mer tilfreds med forholdet. Vår partners innflytelse på vår identitet henger også sammen med at vi har en særlig sensitivitet i forhold til de forventninger vår partner har til oss – og hvordan denne ser oss. Dersom vår partners forventninger ikke er i samsvar med opplevelsen av vår egen identitet, kan det underminere synet på oss selv og utviklingen av den vi gjerne vil være. Anerkjennes ikke vårt behov for å være og leve som den vi er, vil det bli en belastning på forholdet.

Identitetstruslen.

Mange konflikter, sårende bemerkninger og voldsomme utfall mot ens kjæreste handler om at vi selv føler oss truet i vår kjerne. På overflaten handler mange ekteskapelige konflikter om arbeidsdeling, forsømmelse og likegyldighet, utroskap, barneoppdragelse osv. Men svært ofte ser man at under disse lett forståelige konflikttemaer  ligger en opplevelse av en trussel mot egen selvverd og identitet.  Når vi opplever en trussel mot vår identitet i parforholdet får vi behov for kontroll som lett utvikler seg til en kamp om makt. Denne kan gi seg uttrykk i gjensidige ydmykelser, sinne eller tilbaketrekning for å beskytte seg mot trusselen mot egen identitet. Slike reaksjoner etterlater oss imidlertid ofte med følelser av skam, ensomhet og fremmedgjorthet overfor oss selv, følelser som kan være vanskelig både å forholde seg til og integrere med den personen vi egentlig ønsker å være eller mener at vi er.

For å forstå hva som ligger bak slike voldsomme og vanskelige følelsesutbrudd og konflikter kan det være nyttig å nødvendig å se nærmere på hvordan par relasjonen påvirker opplevelsen av identitet og hvordan man kan endre en dynamikk mellom de to slik at parforholdet ikke blir en trussel men en positiv bekreftelse på den man egentlig ønsker å være.

 Identitet og gjensidighet.

Par lever i en spenning mellom det å anerkjenne og respektere den andre og samtidig hevde seg selv. Kunsten er å finne balansen mellom å hevde sin egen identitet og egne behov og samtidig anerkjenne den andres behov for det samme. Å kunne hevde forskjellene det er mellem oss uten at det går ut over det vi har felles – det som utgjør «vi-identiteten» - er parforholdets  vanskelige balansekunst. I parforholdet behøver man verken å oppleve at man mister seg selv eller hverandre, men en innsikt i både egen og partners opplevelse av  identitet, hvordan den blir til og hvordan den kan endres kan være en god hjelp i prosessen med å bygge et stabilt og meningsfullt parforhold over tid.

REF :
Leary,M.R. & Tangley, J.P. (ed.), ( 2012)  Handbook of Self and Identity,  The Guilford Press

Greenberg,L.S.,Goldman,R.N.(2013) Emotion – Focused Couples Therapy. The Dynamics og Emotion, Love and Power, American Psychological Association

Parets erotiske rom

Begrepet «det erotiske rom» setter seksualiteten inn i en større ramme og gir muligheter for å utforske seksualiteten og parforholdet på en ny måte

Meningsfull sex. En tilstand å bevege seg mot.

I lengerevarende kjærlighetsforhold opplever mange at ulik lyst til sex og intimitet skaper konflikter. Manglende eller ulik lyst til sex er vanlig, men ofte tabubelagt å snakke om.

Det vi ønsker oss er god sex og vi tror ofte at andre får det til, mens selv kan vi oppleve det som  mer komplisert enn som så.

Seksualitet, enten det handler om nytelse eller utfordringer, er et ikke-tema for mange par.  Samtidig påvirkes vi av medias fremstilling av seksualitet. Sex selger, men det som beskrives er ofte kun teknikker som lover å gi oss fantastisk sex. At sex og intimitet også inneholder en meningsdimensjon i forholdet mellom to mennesker berøres sjelden. 

For å bevare lyst og begjær over tid må vi oppleve at sex og intimitet gir mening. Lyst trenger motivasjon 

Sex ,erotikk og intimitet har i seg et stort potensiale til å bringe oss nærmere oss selv og vår partner og det kan oppleves som en stor glede å gi til kjæresten noe som gir nytelse og glede.

 .   

Photo by Velvetfish/iStock / Getty Images

Det erotiske rom : Å gå inn i en annen tilstand

Når sex blir meningsfullt og har et formål blir det ikke lenger noe vi bare gjør sammen, men en tilstand, et rom, vi trår inn i.

Et rom som både er trygt og som pirrer usikkerheten. Det gir muligheter for å vandre inn i fantasier og  å «leke» med hverandre og merke vår egen og den andres kropp. Vi kan forsvinne inn i oss selv og samtidig vite at den andre er der og tar imot  når vi kommer tilbake.

Vi har ofte en forestillling om at sex, nytelse og intimitet er noe som oppstår spontant dersom vi elsker hverandre.  Da kommer begjæret av seg selv. Når vi må  avtale tid til sex, opplever mange at de «mister» noe  og at noe er galt med parforholdet og med lysten.                              

Men god sex og erotikk oppstår ikke bare spontant i det etablerte og langvarige kjærlighetsforholdet. Det er noe vi må ønske å oppleve og oppsøke, en måte å være sammen på som er annerledes enn det dagligdagse. Vi må bestemme oss for å gi det tid og ønske å utvikle  nærvær og åpenhet for det som skjer.

Den belgiske psykolog og sexolog Ester Perel sier “Sex is not something you do, it is a place you go".

Du kan stille deg selv spørsmålet : Hvordan ser vårt erotiske rom ut? Hvordan er det å være der? Hvem er jeg, når jeg befinner meg der sammen med min partner? Hva kan hjelpe meg til slike opplevelser og hva er de største hindre for å oppleve rommet som godt å være i.

REF:

Perel, Ester (2007) Mating in captivity,  Hodder & Stoughton General Division

Nagoski,Emiliy (2017) Kom som du er, Kagge Forlag

Photo by inusuke/iStock / Getty Images